23 november, 2009
Det er varmt i Praha – til og med når vinden biter iskaldt. Mennesker slentrer smilende langs fortauene, og fortauene er kunstverk av ørsmå brosteiner under de smilendes føtter. Praha florerer i romansk, gotisk, barokk, kubistisk, art noveau-stil og sannsynligvis også i alle stilarter du kan finne på å nevne. I gatene venter små, personlige kafeer, og særegne butikker som selger alt fra hundre typer piper til åtti typer te, eller sekstisyv typer kaker. Turistkioskene lever på bohemsk krystall, Kafka, Mocha og dukketeaterdukker. Karlsbroen i solnedgang er magisk, den gamle jødiske kirkegården setter merker i deg, og St. Vitus er mektig der den troner trofast mot himmelen.
Og hvis du noen gang vil handle vintage, antikk eller second hand i Praha anbefales Bric à Brac; En nydelig antikk/brukt-butikk fylt til randen av skatter. Mannen som eier den byr på mørk sjokolade og grønn te til de som går seg vill i skattekameret og blir der lenge. Han forteller historier om sin kone og om magiske tilfeldigheter, og viser fram skattene i butikken med stor stolthet (det kan neste virke som om han helst ikke ville selge dem..). Bric à Brac byr på nydelige perlesmykker, fløyelsvifter, gamle globuser, teaterkostymer, flosshatter, fantastiske esker og vesker, glasstøy, stokker, hjemmelagede poesibøker, gamle kamera og mange andre magiske ting.
Laly Vintage Clothes er en drøm for dem som liker å gå på skattejakt blant gamle klær som har historier sydd inn i sømmene. Laly Vintage byr på god service, fine og rimelige klær, hatter vesker og sko, herlig, varm atmofære, og en utrolig hyggelig kjolesyerske som gjerne syr om klærne slik at de passer deg (for en billig penge og i en fei).
Praha oppfordrer sterkt til 60-tallsperler, polkadottkjoler, sløyfer eller roser i håret og hjertelig latter.
Og det bor svaner under Karlsbroen.
8 november, 2009
Oktobermorgen, novemberkveld -
Når tiden visker
Om aksegjeld
Oktobermorgen, novemberkveld
Et liv i isgrått,
i akvarell
Oktobermorgen, novemberkveld
I døren møter du
Kun deg selv
Oktobermorgen, novemberkveld
Kan hende drar du
allikevel
7 november, 2009
Noen lørdager er til for å gjøre disse fine tingene som en aldri ellers får tid til. Slike ting kan involvere å steke opp en hel vaffelrøre og lage vaffeltårn, bake gulrotkake og skjære ut små dekorative gulrotstjerner til pynt og å klippe ut små artige notiser fra ”for 70 år siden”- spalten på baksiden av gamle morgenblad (og selvfølgelig lengte til den tiden de skrev slikt i avisene..). Spalten trekker blant annet fram følgende kuriositeter:
Man skal være meget glad i en mann for å strikke en langermet pullover til ham. Slike ermer tar drepende lang tid. Men en ermløs vest? Den kan med fordel brukes under jakken i den halvkolde leligheten nu i vinter. Den luner godt over bryst og rygg.
-
En søt liten reklame med en supermannligende tegning hevder:
En reform som avskaffer problemet med sigende underklær: Janus UNDERKLÆR med BELTE.
-
Studenterroerne inviterer ikke-jubilanter. De lover en hyggelig og studentikos stemning med dans m.m og ser gjerne at folket kommer i duskeluer.
-
Fremdeles sommer: Plystrer man middagsmaten rekker en fremdeles å slikke litt augustsol på badestranden efter kontortid. Vannet er lokkende varmt og eftermiddagene lune. Det er morild i vannet og månen tiltagende.
6 november, 2009
I framtiden vil denne bloggen bli fylt til randen av bilder av vintageskatter. Det finnes en rekke grunner til dette – jeg har lyst til å ta bilder som ikke fokuserer på teknikk, men mer på følelsen i objektet jeg tar bilder av – og tenker at dette er en god mulighet til å utfordre mine perfeksjonistiske tendenser. I tillegg har jeg planer om å dikte opp små historier til hver skatt, for det har jeg rett og slett veldig lyst til. Og sist men ikke minst tenker jeg at hvis jeg er veldig, veldig heldig så vil prosjektet inspirere en sjel eller to til å få lyst til å begynne å shoppe secondhand/vintage (for det er jo den mest omtenksomme, men også den desidert gøyeste måten å shoppe på).
Den røde beautybaggen
Den røde beautybaggen (om tilhørte piken som nesten alltid hadde en blomst i håret) har reist over Atlanteren 21 ganger. Den har vibrert i takt med gamle, rustne flymotorer og blitt plassert under setet når flyet ristet i turbulens. Inni seg har den hatt hårsløyfer av ren silke, rød neglelakk, rød leppestift, Chanel no. 5, lyserøde kjærligheter på pinne med jordbærsmak, rouge, kullsort eyeliner og alltid det ferskeste Vouge. Noen ganger har den også fått bære på Virgina Woolf-bøker, eller diktsamlinger fra Oscar Wilde. Og en gang fikk den oppbevare et diamantsmykke pakket inn i avispapir, men det ble aldri med tilbake igjen over havet.
Jeg traff den på et loppemarked i Bergen, hvor den hadde gjemt seg i et hjørne sammen med en nøttebrun beautybag. Den ble med meg hjem for skarve 15 kroner – og nå står den på soverommet mitt og venter på å få fly over Atlanteren for 22. gang.
3 november, 2009
Det er stille i huset nå, stille etter stormen. I natt knirket de gamle veggene i kor med vinden – og dørene hoppet og rikset i dørkarmene. Regnet hamret på soveromsveggen, og ville aller helst slippe inn. Stormfulle netter er ofte søvnløse, men fine også – på en mektig, ruvende måte. Fyr i peisen og hundekos hjelper godt mot stormnattkulde, og til slutt – når stormet stilnet av mot morgenen, tok søvnen meg endelig.
I går aften vandret vi mellom trærne, med regnet og vinden i ansiktet, i mørket og langt fra lyktestolpene. Det var underlig befriende. Høsten er så grunnleggende mektig og tronende – og bare det å vandre i den gir en ro – en ro til å bare Være i en selv, en ro til å slippe taket i streben, i søken, en ro til å Puste høst.
